Den Brysomme Oljesjefen
Igjen ber oljefondsjefen oss ofre menneskeligheten på teknologiens alter. Nikolai Tangens mangel på respekt for kulturarbeid og demokrati bør møte mye større motstand i offentligheten.
av Torstein Slåen, musiker og KIKI-aktivist
Foto/ copyright: Tordenfilm/ Sandrew Metronome Norge
En film som stadig dukker opp i bevisstheten min for tiden, er 'Den Brysomme Mannen' fra 2006. I filmen spiller Trond Fausa Aurvåg en karakter som havner i et grått, sjelløst og sterilt samfunn, blottet for kunst, kultur, og ting som appellerer til sansene. Gjennom filmen prøver han å etablere seg og tilpasse seg for å høre til, men klarer ikke å riste av seg følelsen av at det finnes noe mer der ute - noe som får han til å føle seg levende.
Sist denne filmen dukket opp i bevisstheten igjen, var under et utdrag fra Aftenpostens podkast 'Ekstra Lars', med oljefondsjef Nikolai Tangen som gjest. Tangen riffet på sedvanlig entusiastisk vis om hvor fantastisk kunstig intelligens er, og at det kunne ikke integreres inn i det norske samfunnet fort nok. Når programleder Lars Glomnes spør om musikklyttervanene til oljefondsjefen, og om det har noe å si om et menneske eller KI har skapt det, svarer den kunsthistorieutdannede Tangen blant annet med at «Nei, det betyr ikke noe for meg.» og «Du må se på resultatet. Er det bra musikk?», før han kaster billedkunsten under samme buss. Og hvordan vil denne framtiden se ut, der roboter lager musikken vi hører på i stedet for mennesker? Da begynner vi å "snakke sammen, og komme nærmere hverandre som mennesker".
Her sier Tangen rett ut til alle i Kultur-Norge, det være seg skattebetalende, profesjonelle, amatører, frivillige, fagorganiserte, kreative mennesker, at vi er uviktige. Alle de store musikkopplevelsene du har hatt, der du kanskje fikk et avbrekk, følte deg til stede i verden, gråt litt, lo litt, skapte nye minner eller ble inspirert til å gjøre noe eget - ingenting av dette har med menneskene bak å gjøre, fordi man må se på resultatet, og kun det! Følte du at du kommuniserte med skaperen bak kunstverket du resonnerte med? Glem det! Det skapende Mennesket med stor M er for Tangen redusert til erstattbare brikker i et produksjonsmaskineri, eller 'bikarakterer i eget liv', for å si det med Verdens Verste Menneske. Kunsten som vare og produkt, den er hovedpersonen. Kan Tangen si det samme om andre arbeidsgrupper? Bøndene, helsepersonellene, teknologene i Silicon Valley?
“Å skulle tvinge gjennom uregulert KI i absolutt alle fagfelt på denne måten er udemokratisk, menneskefiendtlig og livsbeneiende.”
Foto: Creative Commons / Birgit Fostervold
Tangen nevner derimot ikke med et ord at de store KI-programmene som genererer kunst og musikk i dag tar utgangspunkt i menneskeskapt opphavsrettslig materiale, som den i tillegg har skrapet fra databaser uten tillatelse. Det betyr at KI-musikken du hører er allerede skapt musikk omstrukturert til hva enn avsenderen kunne tenke seg å prompte. Konsekvensen må opphavspersonene bak den allerede skapte musikken ta, blant annet ved å hverken bli kreditert eller få betalt for å få musikken deres brukt.
Tangen mener at vi kommer til å snakke mer sammen som mennesker om vi delegerer skaperprosessene våre til KI. Men om hva? Skal vi tro 'Den Brysomme Mannen' er det interiørdesign. Men for å skulle forstå logikken til Tangen kan vi dra til techbro-landet USA og til Mikey Shulman, skaperen av KI-musikkprogrammet Suno. Shulman har gjentatte ganger sagt at folk egentlig ikke liker å lage musikk, fordi det krever for mye tid, energi og oppmerksomhet. Heldigvis kan Suno spare deg for alt det kjedelige, svarer Shulman, og reklamerer med en frigjort timeplan for musikere som tar i bruk KIprogrammet hans. Nå får vi endelig tid til å møte vennene våre og snakke om interiørdesign!
Det er lett å skulle avfeie disse kommentarene som oljefondsjefens personlige smak, som ikke fortjener offentlig debatt. Men for bare et par måneder siden måtte vi i den KI-kritiske organisasjonen KIKI kjefte på samme sjef for å dele lærdommen han hadde lært av CEO's på et møte i New York - nemlig å sparke lederne av de KI-kritiske flankene i alle bedrifter. Å skulle helt uprovosert kaste rundt seg med sånne 'lærdommer' i den fagforente, demokratiske velferdsstaten Norge, uten å ta en millimeter avstand fra det, er nedrig.
“snakke sammen, og komme nærmere hverandre som mennesker”Foto/ copyright: Tordenfilm/ Sandrew Metronome Norge
Derfor må det påpekes: Dette er menneskesynet til personen som er ansatt til å forvalte den norske befolknings sparepenger i et av verdens største fond. Når denne personen bruker sin posisjon til å påvirke omgivelsene og selge KI-apologetisk ideologi på denne måten, bør han møte mye større motstand fra både media, politikere og alle som har jobben sin og demokratiet kjært. Å skulle tvinge gjennom uregulert KI i absolutt alle fagfelt på denne måten er udemokratisk, menneskefiendtlig og livsbeneiende.
Der Tangen skriker entusiastisk om at integreringen av KI ikke kan komme fort nok, skriker vi etter reguleringer som er langt på overtid. Lar vi KI-utviklingen fortsette uhemmet, uten regelverk til å temme den sånn som nå, vil det være et overtramp på opphavsrett, arbeidsvilkår, tankefrihet, sjelen og kulturarven vår. Å fjerne prosessen fra et skaperverk er å fjerne potensialet for hva mennesket er i stand til. KI-teknologien er også menneskeskapt, men kan bare gjenskape tidligere menneskelige bragder, gjerne litt dårligere. Kreativ prosess er nemlig mer enn sannsynlighetsberegning.
Og hvordan gikk det med Trond Fausa Aurvågs karakter? Med en gang han fikk ferten av smakfull bakst og vakker musikk, ble han forvist fra samfunnet fordi de «har det bra slik de har det». Og ironisk nok er det dette menneskeskapte kunsteksempelet som kommuniserer best hvilken verden Tangen ser for seg - en grå, sjelløs og steril framtid, der innbyggerne som ikke kjenner til annet har det bra slik de har det.
